Not enough space

Heisann alle mine kjære lesere!

Nå har det seg sånn at det ikke er mer plass igjen på denne wordpress bloggen til å legge ut bilder osv. Jeg har brukt opp all plassen! Ikke så ulogisk, med tanke på at denne har vært up and going i tre år nå. Så jeg får ikke postet flere bilder. Faktisk så har jeg allerede laget en ny blogg i bakhånd. Det jeg kan gjøre er å kjøpe mer plass, for 99 dollar i måneden. Det er ganske dyrt. Men uansett, så frister det mye mer å lage en helt ny blogg! Jeg føler det passer utmerket med en ny start og literally blank pages. Det er flere kapitler på denne bloggen som jeg vil legge fra meg, og dermed synes jeg det er flott å kunne starte på nytt. Så den nye bloggen blir nok up and running very soon. Jeg publiserer adressen her innpå etterhvert! Håper dere alle vil følge meg videre, haha. Jeg elsker jo å blogge, så jeg tar nok ikke farvel med bloggverdenen ennå! Kleeeem fra meg.

Not enough space

I need nothing, To travel the sea

I går skrapte og vasket vi den lille balkongen i den nye leiligheten. Så deilig det vil bli å ta seg en kopp kaffe der i formiddagssolen! Jeg fikk også pakket ned en del ting og fikk hjelp fra mamma og pappa til å flytte det meste inn på mitt nye rom. For en helt annen tilværelse det kommer til å bli! Gleder meg til å vise dere bilder. Men jeg kan ikke flytte inn ordentlig før vi får kjøleskap og vaskemaskin, som mest sannsynlig kommer neste uke. Meeen, jeg reiser til Sogn et par dager neste uke og til Madeira på søndagen, så tipper at jeg ikke flytter inn før jeg kommer hjem fra ferie.
last ned (2)slast ned (15)
Jeg har dilla på dette for tiden, kutte opp frukt og spise med mager vanilje kesam.. her har jeg kiwi, aprikos og banan. Yummy!

Til helgen skal jeg på besøk i Emilie sin nye leilighet og treffe mine fine Askøy-venninner, og på lørdag skal jeg i bryllup til Caroline og Kristian. Det blir veldig stas! Gleder meg masse! Turen til Tyskland forrige helg var forresten kjempegøy! Tenkte å skrive litt om konserten senere.

I need nothing, To travel the sea

I Wanna Know Your Heart

«So pull me a little closer, Take me a little deeper, I wanna know your heart, I wanna know your heart» (Hør sang på Spotify: «Closer»)

Vi synger dette i lovsangen på gudstjenester, men hva er det egentlig vi ber om? En av de bønnene som jeg har bedt mest i den siste perioden har vært at Gud skal vise meg mer av sitt hjerte, mer av sin kjærlighet. Men, Guds kjærlighet betyr ikke å bare sveve på en sky av glede. Guds kjærlighet er en himmelsk og god kjærlighet, men i møte med jorden som er dekket av mørke, brister den kjærligheten. Himmelsk glede er så godt å føle på, men smerten er også veldig sterk. Hvis du ikke er villig til å kjenne Guds nød for alle de som sier nei til Ham, for alle mennesker som lever i vanskeligheter, så ikke be «I wanna know your heart», for du kommer garantert til å kjenne det. Jeg ligger våken om nettene og gråter fordi mennesker som Gud elsker så høyt ikke vet at de er elsket. Når jeg tenker på og ber for rusmisbrukere, så kjennes det som et stort tomrom på innsiden, et stort mørke. Mange av de rusmisbrukerne som jeg har snakket med uttrykker en form for selvforakt og ensomhet, de føler seg så uelsket og uønsket, og jeg klarer ikke noe annet enn å gråte for dem. Og det er jo bare en liten brøkdel av all den smerten som Gud kjenner på deres vegne, Han lengter sånn etter å vise et liv fylt av glede fri fra avhengighet! På samme måte kjenner jeg tomrommet og smerten også for Norge og nordmenn generelt – vi som skal klare alt selv, vi som tenker at Gud er ubrukelig, vi som har blitt likegyldig, og gjemmer oss bak materialistiske goder og prestisjefylte utdannelser. Gud ønsker å rope til oss, og fortelle oss at vi overser det vi egentlig trenger mest av alt!

Det er altså ikke min egen smerte, jeg går ikke rundt og er lei meg, men jeg blir ofte grepet av en dyp medlidenhet som Gud har utøst i meg fordi jeg ber om å få se mer av Hans hjerte, og da lar Han meg se det. Dette høres kanskje absurd ut, at jeg ligger våken om natten og alle de tingene, men det sier bare noe om hvor ekte det er. Det er ikke noe gøy eller kjekt å kjenne på smerten, men det skaper og aktiverer noe i meg! Det er viktig at vi ikke bare lever i vår egen boble med kaker og kaffe og fine gudstjenester, men at vi kan forstå Guds kjærlighet! Det er en bra ting å ville ha mer av Guds hjerte, fordi det gjør budskapet i Evangeliet så mye tydeligere for oss. Det blir vår virkelighet. Man ser hva troen på Jesus egentlig handler om. Jeg kan ikke forklare det på noe annen måte enn at det kjennes som at «mitt hjerte er satt i brann», som man synger om i lovsanger. Det er dette jeg mener når jeg snakker om at Gud lengter etter å forvandle oss fra innsiden og ut. At Hans kjærlighet blir utøst i våre hjerter. Man får smaken av himmelsk kjærlighet, og man blir aldri den samme igjen.

I Wanna Know Your Heart

#1989Tour

9044a8626160a3e97923fcdd63dc621c
På lørdag får jeg se denne damen synge til meg♥♥ Og til ganske mange flere tusen mennesker…! Meg, Amalie og Anette reiser til Tyskland, Köhlen, av alle plasser! Det blir veldig gøy med en weekendtrip, og vi har SECOND ROW SEATS. Det er luksus! Bare to dager til!♥

#1989Tour

Of Monsters and Men – «Beneath the Skin»

Dette albumet er definitivt et av sommerens aller fineste. Bandet har jo sin helt egen sound, og de klarer å lage låter som er sykt stemningsfulle samtidig som de er fengende og helt nydelig. Jeg synes albumets beste låt er Hunger, Black Water er helt vanvittig fin, Wolves Without Teeth er sykt fengende hele låten gjennom (definitivt en av mine største favoritter), Backyard skrev jeg jo om i forrige «ukens sang», det er et bonus track og en veldig vakker sang, og Empire har et nydelig refreng. Resten av albumet er dritbra! Check it out, du får en bedre sommer med dette albumet på ørene!

Of Monsters and Men – «Beneath the Skin»

Den idealiserte fasade

Penger. Suksess. Karriere.

Eiendom. Ektefelle. Familie.

Hva om disse ikke er på plass.

Da er det noe gale med deg!

Hvis du kjenner på ensomheten, ja da er du svak!

Jaget. Sammenlikningen. Streben.

Mislykkethet.

Skjul din usikkerhet, ditt svake menneske!

Ta på deg smilet.

«Hei! Hvordan går det?»

«Det går bra! Med deg?»

«Bra. Ferdig utdannet. Kjøpt ny bil. Kjøpt ny leilighet. Giftet meg.»

«Gratulerer, du har lykkes i livet.»

Hvem har bestemt hvilket liv som er sosialt akseptert og anerkjent?

Hvem er det som får stempelet «godkjent» på papiret?

Skal vi være maskiner?

De spør om jeg er tøff nok.

De sier jeg må bli hard.

Men jeg vil heller være svak, mislykket og ærlig,

enn å være vellykket ifølge en oppskrift av

den idealiserte fasade.

Den idealiserte fasade