Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen.

Rektor Daniel har pratet mye om dette bibelverset (Andre Timoteusbrev 4: 7) de siste dagene på bibelskolen. Da jeg kom hjem i går natt etter avgangsfesten gikk verset på repeat i hodet mitt, og det var det aller første jeg tenkte på da jeg våknet i dag.

Det føles utrolig godt å ha fullført dette året på Substans, å ha stridd den gode strid, og bevart troen. Det føles likevel så rart. Rart at jeg ikke lengre skal dra til Kalfaret hver morgen, ta heisen opp til femte etasje, gå inn i rommet og høre lovsangsmusikk på høytallerne. Møte varme smil og omtenksomme klemmer. Le av dårlige vitser, stå i evig lang do-kø i pausene, klappe til HVER eneste ting som blir sagt, spise lunsj sammen på langbordet, lukte nytraktet kaffe, høre folk som jammer på gitar og piano. Dele liv, dele hverdag, dele utfordringer, dele tårer, dele glede. Be sammen. Reflektere sammen. Inspirere hverandre. Det er ikke rart at Daniel tok til tårene på sin siste undervisningsdag i Efeserbrevet. Det vi har opplevd og delt sammen på Substans dette året er helt uerstattelig.

Å forklare hva dette året har betydd for meg klarer jeg faktisk ikke. I august var jeg spent og forventningsfull, men målet av å fullføre og synet av hva jeg skulle sitte igjen med, var så langt der framme, og fjernt for meg. Nå er jeg her, ti måneder senere, og sitter igjen med så mye mer enn jeg noensinne kunne håpet og drømt om. Det er uendelig verdifullt å invistere et helt år i Gud og i seg selv. Jeg føler at Gud har knust meg i tusen biter, for å gjennopprette alt som var mørkt, og reise meg opp igjen. For at jeg skal kunne leve i det livet som er det eneste sanne liv. «Derfor, om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.» Andre Korinterbrev 5:17.

Advertisements
Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen.

Argentina del III

Her er noen bilder fra en nydelig ettermiddag sammen i Buenos Aires.

*Capturing Argentina*
arg37
To skjønnheter (merk deg at de har omtrent helt like antrekk, haha) – Marina og Emilie Rebecca. Emilie gikk på Substans i fjor, og går nå faktisk på bibelskolen i Argentina, så vi traff henne der. Hun stortrives! Jeg synes hun er skikkelig tøff som har valgt å ta noen semestre på den skolen.
arg36
Gjengen!
arg31
Fineste Maren-Sofie fylte 20 år den dagen. Hun skal gifte seg i sommer, og jeg har æren av å servere i bryllupet! Jeg gleder meg veldig.
arg35
Solnedgang idyll.
arg33
arg30
Vi tok noen fotoøyeblikk ved havnen.
arg38arg34
arg32

Argentina del III

Argentina del II

Tenkte jeg skulle skrive litt om noe av det vi fikk oppleve i Argentina. Vi hadde fullt program hver eneste dag i to og en halv uke. Det var mye sosiale ting (sightseeing++), men mest undervisning. Undervisningen bestod av å besøke ulike menigheter og kirker (gjerne noen av de største og mest voksende i Buenos Aires), samtaler/undervisning med dyktige argentinske kristne ledere og pastorer, chapel-møter på bibelskolen hvor vi overnattet, og ikke minst konferansen i Cordoba. I tillegg hadde vi personlig tid i bønn og Bibellesning hver morgen i en halvtime, og noen få samlinger med bare klassen hvor vi delte tanker og erfaringer, og ba sammen.

Argentina er et katolsk land, men likevel vokser den karismatisk protestantiske bevegelsen veldig sterkt i mange områder. Det var helst disse pinsemenighetene vi fikk se. Det var veldig kult å få oppleve argentinsk kristen kultur. Den er ganske annerledes fra den norske.. De kristne som vi kom i kontakt med levde med troen på utsiden. De hadde ikke mye menneskefrykt! (altså de var ikke redd for å vise hva de trodde på i fare for hva andre måtte mene og synes). Tro er ikke noe privat som en bare holder for seg selv slik vi gjør i Norge – det er noe som man bærer stolt og viser fram. Det tror jeg vi alle synes var veldig inspirerende..

Vi var på mange fine og lærerike møter, men det var ikke alle møtene som gjorde mest inntrykk på meg. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var Substans-samlingene. Vi hadde ikke så mange samlinger, men de få vi hadde var helt utrolige. Det var noe som løsnet – alle ble trygge på å være seg selv og turde å vise sårbarhet. Vi fikk være ærlige med hverandre, støtte hverandre, dele erfaringer, oppmuntre og styrke hverandre. Spesielt når vi ba sammen. Aldri har jeg opplevd Guds kraft i bønn (sammen med andre) på denne måten. Det var en utrolig sterk og vakker opplevelse som ikke går an å beskrive med ord.

Sangen Oceans (Where feet may fail) av Hillsong var turens «theme song» om man kan si det sånn. Det var den sangen vi alltid sang da vi var samlet. Teksten ble til en bønn som vi ba for våre egne trosliv. Spirit lead me where my trust is without borders. Let me walk upon the waters, wherever You would call me. Take me deeper than my feet could ever wander. And my faith will be made stronger, in the presence of my Savior. Vi sang det om og om igjen i en vakker acapella. Det er noe jeg aldri vil glemme.

Argentina del II

#Substantina14

Hei dere! Det er fremdeles mange bilder igjen fra turen vår til Argentina som jeg ikke har fått redigert og lagt ut, men det kommer! MEN, dere kan få se en video som oppsummerer turen! Christer i klassen filmet nemlig en god del, og har satt sammen noen utvalgte klipp som gir innblikk i hva vi gjorde og hvordan stemningen var. Christer er utrolig dyktig, så det er bare å nyte filmen!

 

#Substantina14