Den idealiserte fasade

Penger. Suksess. Karriere.

Eiendom. Ektefelle. Familie.

Hva om disse ikke er på plass.

Da er det noe gale med deg!

Hvis du kjenner på ensomheten, ja da er du svak!

Jaget. Sammenlikningen. Streben.

Mislykkethet.

Skjul din usikkerhet, ditt svake menneske!

Ta på deg smilet.

«Hei! Hvordan går det?»

«Det går bra! Med deg?»

«Bra. Ferdig utdannet. Kjøpt ny bil. Kjøpt ny leilighet. Giftet meg.»

«Gratulerer, du har lykkes i livet.»

Hvem har bestemt hvilket liv som er sosialt akseptert og anerkjent?

Hvem er det som får stempelet «godkjent» på papiret?

Skal vi være maskiner?

De spør om jeg er tøff nok.

De sier jeg må bli hard.

Men jeg vil heller være svak, mislykket og ærlig,

enn å være vellykket ifølge en oppskrift av

den idealiserte fasade.

Reklamer
Den idealiserte fasade

ELSKET AV DEG

Finnes det noen der ute som ikke
vurderer, måler, og holder en liste med krav
som må oppfylles
Finnes det noen der ute som kan
akseptere, ta imot, som kan elske meg
som jeg er
Hvilken kjærlighet er dette
Hvilken kjærlighet er dette

Hvor ufullkomment er ikke det å
vurdere om jeg er god nok, vakker nok
måle om jeg er flink nok, bra nok
om jeg er verdt å ha, verdt å ha
Sånn som alle rundt meg gjør
Sånn som jeg selv gjør

Men jeg trenger ikke streve, ikke streve
bare hvile i Din favn
Du vil bare elske, bare elske
og elske meg igjen

Vurderinger og målebånd finnes ikke
i Din kjærlighet
Det finnes ingen kanskje, bare et JA
Herre, grip min utilstrekkelighet
og gjør meg hel i Deg
La meg alltid få være
elsket av Deg

ELSKET AV DEG

Vi bygger nye hus

Det er smerten, du kjenner
Når den treffer brystet
Slik som betong
treffer bakken
På bakken hvor du en gang bygget hus
med åpne vinduer og solskinn som strålte inn

Det er smerten, du kjenner
Når du langsomt blir såret
Slik som røyk
forgifter lungene
Og smerten trenger seg inn i
hver pulserende blod-åre som sprer sin gift til
hele hjertet
Hjertet hopper over flere slag

Da dunk – da dunk – da dunk
– Da dunk –

Formørket
av brutte relasjoner som
Blokkerer tilgangen til
Friskt blod, rent blod
Giften ødelegger alt det som du
Trodde var godt, fint og vakkert
Alt det som du
Ga all din tid og dine krefter
Det er da du hater å være
Et menneske med fordømte følelser
og håpløse håp

Men vi fortsetter å synge
Vi forsetter å danse
Fordi
Snart vil ny grus falle på ny jord
Hvor vi kan bygge hus
Av sterke vegger og solid grunn
Med åpne vinduer og sol som skinner inn
En plass hvor vi kan være
Mennesker med frigjørende følelser
og håpefulle håp

.Et upublisert dikt som jeg skrev for over et år siden.

Vi bygger nye hus

Jeanette

Jeg husker deg så friskt i minne
Som om det var i går
I parken hvor du gikk langs min side
En plass hvor mørket kalte
Men du ville ikke høre, ikke den dagen, ikke den dagen
Din krokbøyde rygg, ditt mørke hår foran ansiktet
Et ansikt skjult i skam
Rynkene i pannen, alle smykkene rundt halsen
Det var din bursdag, fortalte du
Førti år
Du hadde fått kake av din sønn
Men din sønn så du ikke mye nå
Det var savn, det var smerte, i dine øyne
Alt du har strevd, alt du har levd
Svakhet som du hatet deg selv for
At du ikke kunne være mamma
At du ikke kunne være sterk
Ingen stolthet, ingen verdighet
Bare egen fordømmelse og ærlighet
Men jeg så et hjerte
Gud ser et hjerte
som Han vil ha, som Han vil elske
som Han vil gi all sin styrke
Jeg kan ennå kjenne varmen fra dine hender
og tårer fra ditt kinn
da vi holdt hender
i en bønn
da vi holdt hender
i en bønn, om å la lyset få vinne deg
Få vinne deg
Vi gikk til bussen, sammen
Du ga en klem og du sa
jeg håper at vi sees snart igjen, min venn
Min venn

– et dikt skrevet om en dame som jeg møtte for et år siden i Nygårdsparken. Jeg kommer ikke til å glemme deg, Jeanette.

Jeanette

This connection of everyone with lungs

December 4, 2002
Embedded deep in our cells is ourselves and everyone else.

Going back ten generations we have nine thousand ancestors and going back twenty-five we get thirty million.

All of us shaped by all of us and then other things as well, other things such as the flora and the fauna and all the other things as well.

When I speak of yours thighs and their long muscles of smoothness, I speak of yours cells and I speak of the British Embassy being closed in Kenya and the US urging more aggressive Iraq inspections and the bushfire that is destroying homes in Sydney.

And I speak of at least one dead after rioting in Dili and the arrest of Mukhlas, and Sharon’s offer of 40 percent of the West Bank and the mixed results of Venezuela’s oil strike and the overtures that Khatami is making to the US.

.
Utdrag fra en poetry collection book skrevet av Juliana Spahr. Dette var en av de jeg likte best i Poetry & Politics faget som vi har hatt nå i høst.

This connection of everyone with lungs

The Beat Generation

På torsdag skal jeg ha en liten introductory presentation av diktet Howl skrevet av Allen Ginsberg. Diktet var et av de første i kategorien beat poetry på 50tallet i USA. Vi hadde litt om beat poetry på North Park University, jeg husker jeg måtte lese et høyt foran klassen..!! I kveld så jeg filmen Howl fra 2010 som handler om hvordan diktet ble dømt obscene og måtte kjempes for i en rettsak (som Ginsberg vant). Filmen var ganske kul, for alle poetry-hipstere der ute! Se traileren om du lurer på hva beat poetry er. Forresten så spiller James Franco OG Jon Hamm (Don Draper i Madmen)!

Jeg liker beat poetry veldig godt, og synes det er både fascinerende, imponerende, inspirerende og stilig. Her er et lite utdrag fra Howl.

I saw the best minds of my generation destroyed by madness, starving hysterical naked,
dragging themselves through the negro streets at dawn looking for an angry fix,
angelheaded hipsters burning for the ancient heavenly connection to the starry dynamo in the machinery of night,
who poverty and tatters and hollow-eyed and high sat up smoking in the supernatural darkness of cold-water flats floating across the tops of cities contemplating jazz.

The Beat Generation

Fractions of a poem

Don’t ask me to write – this metre perfect.
It will never be perfect never be a perfect metre –
of poetry. I stumbled upon the rhythm, I did.
Starting to feel it, effectuate the rhythm into
a rhythm and it swirled – rhythmic.
To this I have no clue.
I am not an intelligent writer. But I can –
break this poem into p i e c e s .
How odd it looks.
No perfection, no logic, nothing intelligent.
Yet it makes sense. Doesn’t it?

Fractions of a poem