Koble av?

Dette handler om noe av det samme som innlegget om tomheten i materialisme (se noen poster lengre ned) og det nyeste diktet som jeg publiserte. I dag har jeg nemlig gjort flere grundige refleksjoner, på jobb, av alle steder! I dag har jeg tenkt en del på tomheten i sosiale medier. Først av alt, jeg priser sosiale medier for dets gode egenskap til å samle folk til eventer og ikke minst det å holde kontakt med folk rundt i hele verden. Når jeg noen ganger vurderer å slette facebook kontoen min, så er det disse to tingene som holder meg tilbake. Det er fantastisk at jeg kan holde kontakt med mine venner across the ocean, og det alene er verdt å ha facebook.

Men, det som jeg ikke orker lengre er overfladiskheten og sammenlikningen som kommer med sosiale medier. Spesielt tenker jeg på de som er ti år yngre enn meg og går på ungdomsskolen, og hvor ufattelig mye makt det ligger i antall likes: de måler sin verdi ut fra antallet, og det blir bare så altfor synlig hvem som er populær og «har mange venner» at det gjør meg fysisk dårlig når jeg tenker på det. Det er ille nok hvordan det står til med folk på min egen alder, men jeg kan ikke forestille meg hvor mye verre det er for de som er yngre, der antall likes har alt å si for om du er verdt å henge med eller ikke. Jeg blir kvalm av tanken. Det er faktisk helt avskyelig. Det er en hyllest av et falskt ideal og et enormt behov for bekreftelse, som flere desverre ikke får. Jeg skulle ønske at mine framtidige barn kan få slippe et slikt press.

Jeg skal ikke være helt negativ nå, for jeg synes det er fint å kunne trykke like på bilder for å dele andres glede, for eksempel på et bilde av bryllup, av et bursdagsbarn, et stemningsfullt bilde på en fjelltopp, eller av en nybakt familie. Jeg er genuint glad på andre sine vegne, ikke misforstå. Men, sammenlikningen er ikke sunn.

Men det er ikke bare antall likes som jeg tenker på. Det er også det at man får vite hva alle folk gjør til enhver tid, hvem de er med, alle eventene som skjer, osv osv. Jeg trenger ikke vite om alle festene jeg ikke blir invitert til! Det er på en måte som om sosiale medier bidrar til å fremme et bilde av hverdagslivet slik det «burde se ut.» Alle tingene jeg burde delta på, alt jeg burde engasjere meg i, alt jeg burde trykke like på, burde burde burde! Det er så mye støy, så mye mas!

Jeg vil slutte å overgi meg til normene av hvordan min hverdag skal se ut. Kanskje det for deg ikke er noe problem, kanskje du ikke synes noe av dette er stress, og det er bra om du har det slik! For min egen del merker jeg hvor mye makt det faktisk har over min tankegang. Det å alltid være disponibel til å fylle andres forventninger. Det å alltid være tilgjengelig til enhver tid. Det forstyrrer faktisk det livet jeg ønsker å leve. Så her er mitt ønske for mitt eget liv: jeg vil definere min hverdag og gjøre det jeg har lyst til, uten å føle at jeg burde gjøre ditt og burde gjøre datt. Jeg vil koble av støyet, embrace mine kreative sider, bruke tid på ting som jeg liker og som gjør meg glad, og gir meg ro i tankene og sjelen. Bruke tid på det som bygger opp mitt selvbilde. Jeg vil være fri fra andre sine forventninger!

Koble av?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s