Just checking in

…to say hi !

I’m busy working on hjemmeeksamen, som skal leveres nå på mandag formiddag. Så jeg har kun EN full skrivedag igjen. Skriver om noe som er ganske spennende: identitet (spesielt det å bli definert, dømt og klassifisert av andre), om det å bli observert og overvåket, the concept of the gaze osv osv. Tar utgangspunkt i to romaner og en teori. Hører på Batman Begins filmscore’en bare for å get my game on, haha. Skikkelig dramatisk. Serr, det funker sykt bra. Hør på Spotify neste gang du skal skrive en stor oppgave eller eksamen: Hans Zimmer – Batman Begins – Original Soundtrack også digger jeg denne ene fra The Amazing Spiderman London Music Works – You’re That Spider Guy (From «The Amazing Spider-Man 2») .

Reklamer
Just checking in

Ukens sang: Uke #9

Alt-J med Bloodflood. Dette er nok den låten som har blitt aller mest spilt på min spotify de siste par ukene, så den fortjener å komme på ukens sang. Noen ganger så skjer det noe med certain songs som gjør at de bare get under your skin. Alt-J  har musikk som virkelig speaks to me, det er helt utrolig. Musikken er så rik på melodier, vakre strofer, instrumenter, ulike stemninger, dybde, mørkt mood og lysere mood, listen er evig lang! Heldige Karoline var på konserten i Oslo nå forrige helg!! Jeg kan ikke annet enn å elske denne musikken av hele min sjel. Det er virkelig kunstverk. Hør denne stemningsfulle vakre sangen: alt-J – Bloodflood og en akustisk versjon: alt-J – Bloodflood – SARM Acoustic Version

Ukens sang: Uke #9

Når hodet sier stopp

Jeg har et utrolig godt og velsignet liv! Jeg har det bra. Men, jeg har opplevd over en lengre periode nå at hverdagen har blitt for mye å takle. Jevnlig har jeg hatt «breakdowns» hvor jeg opplever det samme om og om igjen, nemlig at det er et kaos i hodet og tankene mine. Vi skal være så effektive, flinke, og PÅ, hele tiden. Det er så mange områder man skal strekke til på. Jeg skal ikke gå så altfor dypt inn på det, men jeg har fått råd fra flere, og vet at nå må jeg gjøre noe praktisk, ellers så blir jeg utbrent.. Sånn som så mange andre i vårt samfunn desverre blir. Men her gjelder det å handle før det er for sent. Jeg har gitt fra meg Life-leder rollen (men jeg fortsetter å gå i gruppen), fordi det tok så ekstremt mye energi i tankene mine. Det er sånn min personlighet er, jeg tenker på alle mulige folk og venner hele tiden, jeg klarer ikke legge tankene fra meg, fordi jeg bryr meg mye om de rundt meg. Jeg føler det er mitt ansvar å ta initiativ til alle vennene jeg har, men jeg klarer ikke stille opp så mye som jeg ønsker. Jeg får kommentarer om at jeg er så travel hele tiden og ikke har tid, men sånne kommentarer bryter meg ned! Jeg ønsker jo ikke å være en utilgjengelig person for vennene mine, men jeg klarer ikke være med på alt som skjer, selv om jeg skulle ønske jeg kunne det. Jeg må lære meg å ikke fylle timeplanen min, jeg må lære meg å si nei, jeg må akseptere at jeg trenger å roe ned. Hver gang jeg får disse «breakdowns’ene» så frister det å bare grave meg under dynen, være sliten, sove og bare ligge der. I samfunnet vårt er ekstrovert idealet: man skal delta på alle arrangementer, være engasjert i organisasjoner, bli med på alle festene, jobbe, trene, studere, gi hundre prosent av seg selv når man er i sosiale sammenhenger, osv osv. Desverre preger denne kulturen kirken som jeg går i også. Det er alltid tempo tempo, masse greier hele tiden.. Det føles ikke som om det er «lov» å ta det litt roligere. Jeg er høysensitiv og jeg kan ikke være det idealet tilsvarer. Jeg klarer det ikke. Nå har jeg skrevet i avtaleboken min «megtid» på diverse dager hvor jeg ikke skal lage planer. Skal såklart henge med venner, men jeg skal holde det til maks to avtaler per uke (har jo Life gruppe og søndagskirke hver uke i tillegg). Jeg må kjenne mine begrensninger og ta vare på meg selv. Det går jo faktisk fysisk utover kroppen min, det er mye derfor jeg er så sykt anspent i nakke og rygg hele tiden. Jeg liker ikke å være egoistisk, men om jeg er litt ego-sentrisk så får det bare være sånn. Jeg vil ikke bli syk, jeg må ta tak før det er for sent. Så there it is. Ærlig og greit! Sånn har jeg det for tiden. Men jeg tror oppriktig at det kommer til å gå bra, men da må jeg gjøre noen endringer.

Når hodet sier stopp

Weekend mode

Sitter oppe seeeent og hører på første albumet til Lana Del Rey. Slår aldri feil! Må legge meg nå, skal på jobb i morgen. Håper dere får en fin helg! Smask.
collagess2012Tar veldig sjeldent bilder av meg selv for tiden, så derfor blir det lite av det her inne. Så da må jeg ty til eldre bilder. Disse er fra tidlig sommeren for tre år siden, da jeg var kommet hjem fra Chicago. Hvorfor er det sånn at jeg alltid synes jeg så bedre ut før og ikke nå? For en kjip ting! haha.

Weekend mode

Ukens sang: Uke #8

Jeg har lagt totalt elsk på det nyeste albumet til Smith Westerns. Bandet kommer fra my city Chicago, og spiller en fantastisk blanding av sjangre: garage, glam og indie rock. De bare har en sånn sound som er dødskul og som gir litt sånn nostalgisk feeling. Ukens mest spilte sang er denne: Smith Westerns – Glossed . Ellers kan jeg anbefale å høre White Oath, Cheer Up og 3am Spiritual. Det er de beste låtene! Enjoy!
collage5

Ukens sang: Uke #8

Februar

På mandag hadde jeg en liten presentasjon i en short story, og til i morgen har vi denne boken, Coconut. Jeg leste nettopp siste side! En av de bedre bøkene i Sør-Afrika faget, etter min mening. På mandag får vi utlevert hjemmeeksamen… mens andre folk skal ha vinterferie! Før den intense eksamensuken skal jeg starte denne helgen tidlig med hele tre jentekvelder på rad, og Salt19 på søndag. I eksamensuken skal jeg derimot fokusere på skriving og trening.
sasI går så jeg medisinrevyen. Ragnhild Marie spilte i flere av sketsjene! Hun var kjempeflink, og det var en veldig bra, kreativ og morsom revy! Ellers i dag har jeg vært på behandling hos en ny spesialist, som jeg har gått til fem ganger nå. Det er nålebehandling (ganske likt akupunktur, men ikke helt). Han setter nåler i de verste anspente musklene og lar de være i en god stund. Det gjør så sinnsykt vondt når han tar de i, men det bare forteller at det endelig skjer noe! Musklene har jo vært utrolig anspent i flere år, så det er ikke rart at det gjør vondt. Men det er virkelig verdt det. Svimmelheten har sluttet å plage meg, og jeg er så innmarig takknemlig for det! Fremdeles er jeg anspent og har vondt i nakke og skulder osv, men denne behandlingen har fungert mye bedre enn noe annet, så jeg håper på at det blir bedre og bedre. Endelig går jeg til en spesialist som skjønner hvor han skal gå løs på problemet! Etter behandling blir jeg veldig sliten (føles noen ganger nesten som å være syk), og jeg blir frarådet å gjøre noe særlig aktiviteter samme dag. I kveld skal jeg på Life-gruppe, men det går fint. Ha en fin onsdag!♥

Februar