Dag 6: En ting du aldri kommer til å gjøre

Hmmm, denne var utrolig vanskelig! … Jeg kommer aldri til å klare å få lappen. Neida!! Det skal jeg absolutt klare, men det virker ikke som jeg noensinne kommer igang igjen… haha. Men ja! Jeg kommer aldri til å abonnere på mer enn ett blad om gangen. Den har jeg brent meg på flere ganger! Og det har kostet meg en del unødvendige penger… Jeg håper jeg har lært nå! Nå abonnerer jeg bare på ShapeUp, og er veldig fornøyd med det.

Advertisements
Dag 6: En ting du aldri kommer til å gjøre

Hair inspo

hairinspo
uuuæhh, i morgen formiddag skal jeg og Emilie til frisøren sammen! Begge skal klippe håret til skulderlengde, eller lang bob. I tillegg skal mitt farges litt mørkere. Dette har jeg hatt lyst til leeenge, fordi håret mitt er vanvittig slitt og ikke noe fint. Og ikke minst er det utrolig kjekt å gjøre det sammen med noen! Jeg gleder meg sånn til friskt og fint hår! Som Emilie skrev til meg: GIRAAAA.

Hair inspo

It’s not enough to be busy, so are the ants. The question is, what are we busy about?

… sa Henry Thoreau.

Som du ser har jeg oppfrisket bloggen med et nytt design. Hvis du vil bla i arkivet, finne kategorier eller søke, så må du trykke på den lille firkanten oppe i høyre hjørnet.

Da var dagens frokost og morgenkaffe inntatt, og jeg skal gjøre meg klar til noen timer på lesesalen! Ha en fin dag.
yo3
yo
haha. Feeling cool. Eller?

It’s not enough to be busy, so are the ants. The question is, what are we busy about?

Være med på alt?

Noen ganger blir jeg litt sliten av alt som skjer rundt meg.. Jeg er nok sikkert ikke den eneste! Det kan kanskje virke som om jeg ønsker å gjøre mest mulig og være med flest mulig, og på noen måter så stemmer det litt. Samtidig så har jeg iløpet av de siste ett-to årene forsøkt å roe ned, fordi jeg merker at det kan slite litt på meg.. Jeg er veldig takknemlig for alle de sosiale nettverkene jeg har, men når jeg føler at jeg må være med på alt som skjer både i kirke-fellesskapet, studiegjengen, og i alle de andre sosiale omkretsene jeg omgås i, så blir det til tider stressende. Jeg må fortelle meg selv at det er ok å si nei, og det er ok at andre samles uten at jeg er med. Som mamma sa til meg: «de henger, fint for de, bare la de gjøre det!» og jeg er så enig! Før var det krise for meg å ikke ha planer en lørdagskveld. Nå er det deilig. Det er nok av ting som skjer i hverdagen, så hvorfor ikke slappe av en lørdagskveld etter jobb?

Noe som frustrerer meg litt er at vi alltid skal være så tilgjengelig hele tiden. Noen ganger ønsker jeg bare å slå av omverdenen og ikke tenke på hva alle andre gjør, hvem de er med, hvor jeg er, hva jeg burde gjøre, og bare senke skuldrene og nyte en normal dag. Skjønner dere hva jeg mener?

Jeg er jo en person som ønsker å stille opp for venner, jeg ønsker å gi av meg selv fordi jeg bryr meg. Det er mange personer jeg tenker på iløpet av en dag, det er mange personer jeg ber for. Og det er jo såklart en god ting i seg selv! Men jeg kan jo ikke redde verden. I don’t know.. dette er vel ting som jeg må lære meg å håndtere. Jeg er tross alt en introvert, og trenger å trekke meg litt tilbake noen ganger og ikke gjøre annet enn å være i mitt eget selskap – uansett hvor sært det måtte høres ut! haha.

Har dere noen tanker om dette? Gjerne del de.

Være med på alt?