Hva er det viktigste?

Talen i kirken på søndag var så vanvittig bra og tidsrelevant at jeg bare dele den. Anbefaler virkelig å ta seg en halvtime for å høre, trykk HER. Headlinen var Hva er det viktigste.

Øystein tok opp hvordan det er å leve i dagens samfunn i en fasadekultur og ‘sammenlikningens forbannelse’ hvor presset kommer fra alle kanter og gjør flere og flere utslitt, utbrent og ulykkelige. Han leste opp et avsnitt fra en artikkel på VG som du kan lese her: «Mens ungdom tidligere gjorde opprør mot samfunnet og foreldrene, går mange unge i dag løs på seg selv. Ikke på autoritetene som omgir dem. Raseriet har en plass i et hvert ungdomsopprør. Men dagens unge sprenger ikke postkasser, henger ikke på hjørnet, lager ikke bøll. I stedet rapporteres det om stadig flere unge som sulter seg syke, skader seg selv – eller dropper ut av skolen. Dagens ungdomsopprør er en taus protest, uten talspersoner, uten sentral ledelse. Alt er redusert til individet. Her er alle hver for seg. Her ligger tragedien.«

Videre sa Øystein dette: «Generasjonen i landet vårt vokser opp i en sekulær selvrettferdighet hvor Gud er blitt visket ut og Guds rike er ‘erklært nedlagt’ og du står igjen med vekten av hele ditt liv og alt det du syssler med på egne skuldre, og da er det ikke rart at du blir utslitt! Det som sliter ned generasjon prestasjon er at all kraften – til å være pen nok, flink i idrett, flink på Universitetet, verdens beste datter, verdens snilleste venn, verdens mest bereiste, vi skal jo være verdensmester i alt! – det som sliter oss ned er at vi tror at kraften til dette kommer innenfra. Kraften kommer ikke derfra, kraften kommer når vi har flyttet oss over i Guds rike.»

Jeg er så enig. Vi lever i en selvrettferdighet som gjør oss overbevist om at vi må klare alt selv på egenhånd, er arkitekt for vår egen lykke, og dersom vi ikke lykkes så har vi feilet og klarer ikke å fikse livet. Men Gud gir oss kraft til å leve et liv i frihet fra dette konstante jaget. Til å leve i Hans rettferdighet – uavhengig av hvordan vi presterer

 – Fil 3,7-11

Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Hva er det viktigste?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s