De vakreste taperne.

I natt gikk jeg hjem fra bybanestoppet mens jeg lyttet på John Olav Nilsen & Gjengen, og det var som om jeg ble tatt tilbake et år i tid. Til da jeg stadig gikk hjem om nettene etter innholdsrike kvelder ute på byen, med albumet Den eneste veien ut på ørene. Til nydelig påskesol. Til en vinter med snø som alltid glitret. Til den tiden da biter av meg var ødelagt, og jeg måtte finne en måte å leve med smerten som flere personer hadde påført meg. Alle takler kriser på ulike måter – jeg er nok den som må gjøre mye, komme meg ut blant folk, få tankene på andre ting. Aldri er man så mottakelig for nye ting og åpen for nye impulser, som når man har mistet mye. Og det var nettopp det jeg hadde. Jeg hadde mistet mye. Derfor var det godt å komme seg ut, for å se at det fantes en verden utenom min smerte. At det fantes (og finnes) mange ulike mennesker med ulike historier, som alle har sine ting å deale med. Likevel smiler vi, likevel ler vi og er blant folk. Fordi mennesker lærer hverandre så mye. Vi bærer hverandre gjennom mørke dager bare ved å være oss selv – enten om det er en fremmed som man har pratet med i en halvtime, eller en god barndomsvenn som man har kjent hele livet.

Det var meg, der og da. Jeg fant inspirasjon i John Olav Nilsen & Gjengen sine dystre, skremmende ærlige og herlige tekster. Jeg drømte om å være en fri sjel. Drømte om å bare komme meg videre, lande på et nytt sted, være rundt andre folk, og få være meg selv på nytt. Da bestemte jeg meg for å leve et fryktløst liv. Å tørre å ta sjanser. Å være god mot meg selv. Å ikke strebe etter et rosenrødt liv, men tørre å leve det livet som er gitt, i de situasjoner man er i. For man er nemlig nødt til å komme seg gjennom.. Det finnes ingen annen måte, selv om du ønsker å hoppe fram i tid. Tør å vær deg selv der du er, og tør å kjenn på at livet kan være smertefullt og vanskelig. På en eller annen merkelig måte kan det være befriende, fordi man virkelig kjenner at man lever og har et hjerte som er fullt av noe som er… ekte. Den dagen jeg slutter å være ekte lever jeg bare en løgn.

Tenk at alt dette kom fram i mine tanker bare ved å høre på denne sangen John Olav Nilsen & Gjengen – Det norske spøkelse og denne John Olav Nilsen & Gjengen – De vakreste taperne.

De vakreste taperne.

2 kommentarer om “De vakreste taperne.

  1. Charlotte sier:

    Du har så mange fine og dype ord å dele, det er så herlig å lese det du skriver! Gleder meg til tur i sommervarmen og senere i høstmørket med deg, til alle de interessante og meningsfylte samtalene våre 😊❤️

    1. Det gleder jeg meg også veldig mye til! Våre samtaler er gull verdt. Det er du også❤ Tusen takk for at du alltid bryr deg og skriver kommentar. Glad i deg, kom hjem til meg nå!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s