I. Menneskesyn

Etter nesten syv hele måneder på Bibelskolen Substans har jeg lært veldig veldig mye. I begynnelsen var alt ganske overveldende fordi det var så mye å ta innover seg. Nå har jeg liksom fått sortert litt i hodet mitt av det jeg har lært, og fått muligheten til refleksjon. Derfor vil jeg dele syv viktige lærdommer av hva som virkelig har åpenbart seg for meg iløpet av disse månedene på Substans. I stedet for å ta alt i ett og samme blogginnlegg, skriver jeg ett innlegg per punkt.

I. Menneskesyn.

I starten av året viste Daniel oss en modell av fire ulike faser i troslivet som disippel. Til min misnøye befant jeg meg i fase to. Fra fase to til fase tre går man nemlig fra å fokusere på seg selv og sin egen utvikling, til modning og oppmerksomhet rettet mot andre mennesker. Allerede bare etter noen måneder på Substans merket jeg at jeg begynte å bevege meg over i fase tre.

Holdninger mot andre mennesker er en viktig prosess for å kunne modnes. Man burde tenke over hvilke holdninger man har mot ulike folk. Det er ikke til å legge skjul på at praksis i Kafe Lazarus har gjort mye med mine holdninger mot rusmisbrukere. Nå når jeg går på gaten legger jeg mer merke til dem enn det jeg gjorde før. Jeg tør å se på dem i stedet for å overse. Jeg tør å prate med dem. Det aller viktigste for dem er at de føler seg sett. Flere rusmisbrukere har fortalt at det føles som om de blir behandlet som dyr.. Det er vanvittig trist, og tragisk! Vi burde bidra til at de føler seg sett.

Av og til kan jeg gå bort til tiggere for å høre om de er sulten. Det er ikke ofte jeg gjør det, men noen ganger når jeg får lyst til å gi så går jeg inn på 7eleven og kjøper mat. Før var dette en enorm høy terskel for meg. Jeg er glad for at den terskelen har blitt litt lavere. Jeg forsøker ikke å selvhevde meg selv her på noen som helst måte, for jeg er absolutt ikke den som stopper ofte.. Det skjer altfor mange ganger at jeg bare går rett forbi. En oppmuntring i dette tilfellet: ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe èn!

Radikale og utfordrende ord i dette bibelverset, men det lyser opp et viktig poeng:

Første Johannes 3: 17-18
Men hver den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham? Mine barn, la oss ikke elske med ord og med tunge, men i gjerning og i sannhet.

Når vi som et team fra Kafe Lazarus går i Nygårdsparken, leiter vi etter rusmisbrukere som vi kan hjelpe ut av mørket. Det er utrolig spesielt å liksom «pursue» mennesker på denne måten. Dette arbeidet er jo forankret i en tro på at Jesus elsker disse menneskene like mye som vanlige folk som meg og deg. Gud arbeider ofte gjennom relasjoner som bygges mellom mennesker. Derfor er det så viktig at vi ser våre medmennesker og bruker tid sammen. Gud har utøst sin kjærlighet i hjertene våre. Vi kan velsigne andre med denne kjærligheten. Det er det som er meningen. Det er på ingen måte enkelt, siden mennesker av natur er veldig selvsentrerte, private og lukket. Men det er absolutt mulig! Jeg tror ikke at løsningen nødvendigvis er å kjøpe hotdog til en uteligger hver dag. Man kan utgjøre en forskjell ved å sette igang en tankeprosess og revurdere sine egne holdninger mot andre mennesker. Også kommer det muligheter innimellom hvor man kan gi noe av det man selv har fått. Man burde ikke tenke på det som noe man gjøre, men noe som man får privilegiumet av å gjøre, siden man selv har i overflod. Hvorfor ikke gi det videre? Iallefall oftere enn aldri.

Romerbrevet 5:5b
For Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som ble gitt oss.

I. Menneskesyn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s