My heart it broke, but I have some glue


Å ha kjærlighetssorg er no joke. For det meste prøver man sitt beste å ikke tenke på det og det går fint. Men det ligger der likevel alltid,  spesielt savnet, bakerst i tankene, og lurer seg frem plutselig. Som oftest på kvelden før jeg skal legge meg, men også på random tidspunkt på dagen, som for eksempel på jobb. Men på jobb kan jeg ikke grine, så da skjerper jeg meg. Jeg griner ikke så ofte som jeg skulle tro, men når jeg først griner så lar jeg alt komme ut. Og da griner jeg så mye at det gjør vondt. Jeg kan faktisk kjenne hvor vondt det er, som om jeg mister pusten. Det føles som om jeg ikke skal bli lykkelig igjen. Jeg vet jo egentlig at jeg kommer til å komme over det eventually, men det føles ikke slik. Så utrolig mange har sagt til meg at jeg kommer til å bli glad igjen, og at det bare tar litt tid. Jeg håper de har rett. Det er ingenting gøy med å ha kjærlighetssorg. Det var det rette å gjøre, men hvis det er det rette å gjøre hvorfor gjør det så vondt da?

My heart it broke, but I have some glue

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s