Excerption from A Separate Peace by John Knowles

«(…) Here the road turned to the left and became dirt. It proceeded along the lower end of the playing fields swept away from me in slight frosty undulations which bespoke meanings upon meanings, levels of reality I had never suspected before, a kind of thronging and epic grandeur which my superficial eyes and cluttered mind had been blind to before. They unrolled away impervious to me as though I were a roaming ghost, not only tonight but always, as though I had ever played on them a hundred times, as though my feet had never touched them, as though my whole life at Devon had been a dream, or rather that everything at Devon, the playing fields, the gym, the water hole, and all the other buildings and all the people there were intensely real, wildly alive and totally meaningful, and I alone was a dream, a figment which had never really touched anything. I felt that I was not, never had been and never would be a living part of this overpoweringly solid and deeply meaningful world around me.»

Dette er noe jeg kaller vakker engelsk, og noe jeg kaller kunst.

Excerption from A Separate Peace by John Knowles

dipdye shorts

Jeg har kjempelyst på noen stilige dipdye shorts. Hadde jeg hatt penger så hadde jeg hoppet på trenden. Men jeg skal ikke shoppe mer klær, må spare pengene til jeg skal på roadtrip, for da går det mye penger til mat og bensin. Kan jo ikke kjøpe alt man har lyst på.

Skal jobbe lørdag neste uke, ble ringt fordi de trengte ekstra. Selv om det bare er èn dag så er det mye bedre enn ingenting. Denne sommeren er jeg fattig i forhold til hva jeg pleier å være, men jeg overlever somehow. Og jeg nyter livet.

dipdye shorts

20.07.12

I natt ble jeg syk, men har hatt litt besøk i dag. Kristine H kom innom med en «Get Well Soon» pakke og kort, tusen takk♥ Hun joinet meg og Kenny på litt te og kaffe. Litt seinere kom Esther og Maria (amerikansk venninne) kjørende innom de også, og joinet oss ute bak huset i sol (og mye vind) men jeg var pakket godt inn. I går var meg og Kenny ute i nydelige Bergen og feiret 1års dagen vår på Matbørsen med sushi, spareribs og hjemmelaget italiensk is. På tirsdag så vi den nye Spiderman filmen i 3D, og spiste is i solen da også. Byen var nemlig full av folk pga VGlista konserten. Mye folkeliv i byen for tiden, det er jo fint da.

Nå har Kenny nettopp kommet inn døren etter å ha løpt ned på butikken for å kjøpe min favorittsjokolade OG chips OG kicks! Han tar vare på meg når jeg er syk! Snill, god og tøff.

20.07.12

It’s been so long, who are you now?

Shorts som jeg fant på bikbok. Jeg ønsker meg sånne med frynser, de sitter så fint på.

Føler at halve denne sommerferien har blitt brukt på å søke jobb og se etter sted å bo til høsten. Denne uken fikk jeg ansettelse i en jobb jeg søkte på! Helt til de fant ut at jeg skulle reise til Trondheim i høst. Jeg hadde jo skrevet hvilke uker jeg kunne jobbe i sommer, men det hadde de visst ikke fått helt med seg. Så jeg er framdeles arbeidsledig, men har akseptert faktumet at det er for sent å få sommerjobb nå. Så nå koser jeg meg heller med venner, trening, familie og kjæreste. Dagene går fort! Jeg kom jo hjem fra Bulgaria natt til fredag, og jeg trente både fredag, lørdag og søndag for å gjøre opp for all chipsen og isen jeg har spist der borte… haha. I går var jeg på besøk hos venninnen min Charlotte, i hennes nye leilighet. I dag skal jeg treffe  Silje N for siste gang før hun reiser på utveksling til Bolivia i et halvt år. Kommer til å savne henne vanvittig mye, vil ikke tenke på det nesten. Kenny kommer også i dag på besøk! Han har ikke vært i Bergen siden før jeg reiste til Chicago, så nå må han get ready for familien min og alle vennene mine haha!

Nå må jeg fortsette å prøve å finne sted å bo til høsten. Det er sinnsykt vanskelig å finne noe for et halvår. Håper jeg finner noe til slutt. Også skal jeg ta en fin løpetur etterpå også, yaayy. Håper dere har en fin ferie!

It’s been so long, who are you now?

A Separate Peace


I Bulgaria leste jeg en roman av John Knowles, A Separate Peace, som ble utgitt i 1959. Den handler om noen unge amerikanske gutter som går på boarding school under årene i 2. verdenskrig. Hovedpersonen sin bestevenn sier gang på gang at det ikke finnes noe krig. Boken handler på en måte om ens inner struggles and battles og ikke nødvendigvis ute på slagmarken. På slutten av boken skal hovedpersonen være soldat i krigen, men han har allerede vært i krig – med seg selv på skolen. Der var hans fiender (eller var de egentlig det?) og krigen han måtte kjempe. Mesteparten av sidene i boken er all about forholdet mellom hovedpersonen og bestekompisen, og at hovedpersonen føler at de to er den samme, men at begge ikke kan eksistere. Den viser menneskets onde side, men på en sårbar og sympatetisk måte. Dette er en perfekt bok for en engelsk student som meg å analysere. Kunne skrevet en hel paper on it og sagt så mye om den på bloggen, men da røper jeg jo hele plottet. Det er en vakker bok. Kanskje ikke ideelt å lese for en som ønsker fart og spenning, men heller til den tålmodige leser som verdsetter engelskspråket og detaljer i det små. Det var noen avsnitt jeg ble så rørt av at jeg begynte å grine. Tror det er fordi jeg har lært meg å lese litt sånne type bøker på studiet mitt. Er ganske sikker på at jeg ikke satt pris på denne boken med mindre jeg studerer det jeg gjør. Vil dele et avsnitt av den på bloggen seinere.

A Separate Peace