LIVING IN A WORLD OF CHAOS

Galatians 2: 20

Hva er det viktigste?

Talen i kirken på søndag var så vanvittig bra og tidsrelevant at jeg bare dele den. Anbefaler virkelig å ta seg en halvtime for å høre, trykk HER. Headlinen var Hva er det viktigste.

Øystein tok opp hvordan det er å leve i dagens samfunn i en fasadekultur og ‘sammenlikningens forbannelse’ hvor presset kommer fra alle kanter og gjør flere og flere utslitt, utbrent og ulykkelige. Han leste opp et avsnitt fra en artikkel på VG som du kan lese her: «Mens ungdom tidligere gjorde opprør mot samfunnet og foreldrene, går mange unge i dag løs på seg selv. Ikke på autoritetene som omgir dem. Raseriet har en plass i et hvert ungdomsopprør. Men dagens unge sprenger ikke postkasser, henger ikke på hjørnet, lager ikke bøll. I stedet rapporteres det om stadig flere unge som sulter seg syke, skader seg selv – eller dropper ut av skolen. Dagens ungdomsopprør er en taus protest, uten talspersoner, uten sentral ledelse. Alt er redusert til individet. Her er alle hver for seg. Her ligger tragedien.«

Videre sa Øystein dette: «Generasjonen i landet vårt vokser opp i en sekulær selvrettferdighet hvor Gud er blitt visket ut og Guds rike er ‘erklært nedlagt’ og du står igjen med vekten av hele ditt liv og alt det du syssler med på egne skuldre, og da er det ikke rart at du blir utslitt! Det som sliter ned generasjon prestasjon er at all kraften – til å være pen nok, flink i idrett, flink på Universitetet, verdens beste datter, verdens snilleste venn, verdens mest bereiste, vi skal jo være verdensmester i alt! – det som sliter oss ned er at vi tror at kraften til dette kommer innenfra. Kraften kommer ikke derfra, kraften kommer når vi har flyttet oss over i Guds rike.«

Jeg er så enig. Vi lever i en selvrettferdighet som gjør oss overbevist om at vi må klare alt selv på egenhånd, er arkitekt for vår egen lykke, og dersom vi ikke lykkes så har vi feilet og klarer ikke å fikse livet. Men Gud gir oss kraft til å leve et liv i frihet fra dette konstante jaget. Til å leve i Hans rettferdighet – uavhengig av hvordan vi presterer

 – Fil 3,7-11

Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Ukens sang: Uke #40

I am in love… i denne sangen. Alt ved den. Den blir finere hver gang jeg hører den. Den er så fin og så sterk at jeg bare glemmer alt rundt meg. Noen ganger altså, noen ganger gjør musikk noe med meg. Du kan høre Ben Howard sin nyeste låt på Spotify her: Ben Howard – I Forget Where We Were . Du kan jo gjette om jeg gleder meg til albumet kommer!

bedcf673048f138162aaa823c8fd05ab

Are we all lost stars, trying to light up the dark?

nordnes2nordneees13
Disse bildene er tatt på vakre Nordnes i Bergen. Favorittplassen min i byen.

Til helgen reiser jeg til Ålesund sammen med Marina og Daniel, for å være med på bryllupet til nydelige Kamilla og Pe. Jeg husker så godt da jeg satt ved siden av Kamilla på Substans, hun surfet som oftest rundt på pinterest på sitt wedding board og viste meg brudekjolen og gifteringen hun ønsket seg, lenge før de forlovet seg. Føler jeg har vært med på hele reisen deres siden jeg har fått vite alt underveis. Derfor blir det helt spesielt å endelig få se henne i kjolen og se hele eventyret bli virkelighet♥

Ellers denne uken skal jeg besøke gode venner, på kurs med Bergenskirken, jobbe, ha den ukentlige LIFE-gruppen, og lese middle english i litteraturfaget Chaucer and Theory. Håper dere har en herlig uke! Neste mandag får jeg ut oppgaven i hjemmeeksamen.. gruer meg til å bo på lesesalen i en uke, men det blir spennende å jobbe ordentlig med litteratur igjen!

funny

Rachael Thompson

Wow. Kom over en blogg som delte denne videoen, og jeg må bare dele den videre. Jeg sitter her med gåsehud og gråter. Har sett den to ganger nå og jeg bare gråter og gråter. Enten så feiler det meg noe, eller så er det bare helt magisk framført! Tror det er sistenevnte, hehe.

Ukens sang: Uke #39

Ukens sang, Spotify: Hozier – Sedated . Hørte på denne først i sommer, men den gir meg mye mer høststemning så derfor har jeg hørt en del på den nå også. Veldig fengende og bra!
septembercollage

You’re the one I will remember every night, before the dawn meets the light.

Dette bildet ble tatt i fjor høst. Det er få ting jeg liker bedre enn en vakker høstdag.
autumn
I dag var jeg tilbake på lesesalen. Alle masterstudenter kan jo søke om egen plass, og det er utrolig digg å ha en fast leseplass! Jeg har funnet ut at hvis jeg vil bli kjent med folk på studiet så er lesesalen plassen å være! Eller, det vil si rommet rett utenfor, hvor alle tar pauser og spiser. Man kan til og med oppbevare mat i kjøleskap! hehe. Det er ganske luksus, spør du meg. Sååå, det blir nok mitt hjem nummer to de neste årene. Speaking of home, jeg tar en liten overnattingstur hjemme hos mamma og pappa i helgen. Det er veldig lenge siden jeg har vært der nå! Jeg er ikke ofte hjemme… skal prøve å bli bedre. Denne uken blir det litt flere filmkvelder og middagsbesøk enn vanlig, og det er looovely. Jeg er såå glad i å lage god mat og drikke rødvin sammen med gode venner på kalde fine høstdager♥
wine

Autumn music

Det albumet som jeg anbefaler aller sterkest i høst er et som kom ut tidligere i 2014: Bombay Bicycle Club med albumet So Long, See You Tomorrow. Dette albumet høres rett og slett ut som høsten! Hvis du vil ha høststemning, så anbefaler jeg å ta en spasertur ute med dette albumet på ørene. Det gjorde jeg nemlig idag! Nå har det endelig blitt kaldere og friskere i luften, og det var bare utrolig fint og forfriskende! hehe. Hør albumet på Spotify her. Mine absolutt favorittlåter: Whenever Wherever, Luna og So Long See You Tomorrow (sistenevnte bygger seg helt nydelig opp mot slutten av sangen). Den aller fineste sangen er Eyes Off You – det er liksom bare noe med denne som er helt spesielt. Resten av albumet er helt fantastisk og anbefales på det varmeste.
large

Bønnesvar

Jeg har lyst til å dele litt om bønn, og spesielt om det å få bønnesvar. Bønn er noe av det som ligger aller nærmest hjertet mitt. En dag på Substans da jeg ble profetert over, sa han som ba for meg: «jeg ser at Gud virkelig tar deg dypere i bønn og har lagt det på hjertet ditt.» Og det stemmer! Det er nemlig akkurat det jeg har opplevd spesielt over det siste året. Men nå skal jeg ikke fortelle så mye om bønn i seg selv (da blir det et alfor langt innlegg), men heller litt om bønnesvar.

Jeg har opplevd veldig mange bønnesvar spesielt det siste halvåret, alt fra små til store ting. Et eksempel som skjedde nå ikveld: jeg ba for Karoline som går i LIFE-gruppen min, og ble minnet på et Bibelvers, Filipperne 4:13, og sendte det til henne på sms. Hun svarer meg at jeg er den tredje personen som sender henne det verset! Tilfeldig? Absolutt ikke!

Et annet eksempel var en skoledag på Substans da vi skulle bruke dagen på lovsang og bønn. Først hadde vi litt alenetid med Gud hver for oss da vi skulle lese litt i Bibelen. Jeg kom på et vers i Filipperbrevet, og tenkte at kanskje det var tilfeldig, siden jeg liker det verset veldig godt. Så fikk jeg ordet tilgivelse tydelig for meg, men tenkte at kanskje det også var tilfeldig. Jeg orket egentlig ikke å forholde meg til de tingene akkurat da, så jeg var nesten litt irritert på Gud for at Han minnet meg på det. Så jeg var litt sånn «Okey Gud, du er nødt til å vise meg noe, hva som helst, som bekrefter at det er dette du ønsker å si til meg.» Sammen med klassen var der tre-fire skjønne eldre damer og menn som ville være med å be for oss. Etterpå skulle en av disse damene be for meg. Hun visste ikke hva jeg het, hun visste ingenting om meg i det hele tatt. Og av alle ting hun kunne valgt å be for, av alle bibelversene i hele Bibelen, så ba hun akkurat det verset i Filipperne som jeg tenkte på bare en time tidligere. Hun ba de ordene og det løftet som stod i det verset, og jeg begynte å gråte og tenkte «wow, Gud, er det mulig?»

En annen gang, tidligere i år, ba jeg til Gud om en spesiell ting som var veldig vanskelig, og som jeg desperat trengte Gud til å hjelpe meg med. Dagen etter i Chapel på skolen handlet andakten om akkurat det temaet. Talen i kirken den søndagen handlet om akkurat det temaet. For meg var det et tydelig bønnesvar.

Dette er bare noen få eksempler av hva jeg har opplevd med Gud gjennom bønn. For meg er det rørende å få disse konkrete svarene fra Gud. Det er så tydelig at Han bryr seg. Det er selvfølgelig ikke alltid at bønnesvar er så konkret, og noen ganger svarer Gud kanskje en del senere i tid også. Men det er derfor livet med Gud er så spennende! Han har mye mer i sine planer for oss enn vi har for oss selv.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.