LIVING IN A WORLD OF CHAOS

Galatians 2: 20

Local Natives

Noe av det gøyeste som finnes er å gjenoppdage musikkalbum som er så sykt mye bedre enn du husket. I det siste har jeg hørt mye på albumet Hummingbird av Local Natives (som jeg hørte masse på i fjor vinter). Albumet er jo heeelt fantastisk! Så for å dele noe av det: her er en veldig kul live-oppstilling av tre låter. Disse live-versjonene er tydeligvis mer akustiske (anbefaler å høre studioversjonen av sangene på spotify, de er veldig fengende). Men dette er absolutt verdt å sjekke ut! It’s so cool.

Tren hjertemuskelen

På mange måter synes jeg vi lever i en overfladisk kultur. Det er så mye fokus på ytre ting, som materialisme, utseende, trening, kosthold og velvære. Som om grønnsaksjuicer, styrketrening, shoppingturer til London og en cardigan fra Acne er det vi skal strebe etter?

I alle magasiner, aviser og blogger finnes det oppskrift etter oppskrift på hvordan få en fit, trent, fin og sunn kropp. Hvorfor er vi så sinnsykt opptatt av å bare trene vår fysiske kropp? Hvorfor er det ingen fokus på å trene opp «indre muskler» som holdningene våre, for eksempel generøsitet og forståelse. Hvorfor finnes det ingen daglig fokus på dette? Jeg er hundre prosent for trening. Trening gir (bør gi) overskudd og glede. Min selvtillit, selvfølelse og humør er helt ærlig noen hakk bedre når jeg er i en god treningsperiode, som virker positivt både på meg selv og på andre, og det er jo bra! Men, jeg vil stille et spørsmål: hva med å trene det som er på innsiden?

Det vokser frem en enorm selvdyrkelse i vårt samfunn. Alt handler om det ytre livet: at vi ser bra ut, har en god utdanning og jobb, tjener (mye) penger, får mange ‘likes’ på sosiale medier, og rett og slett at vi ser flott og attraktiv ut på papiret. Men det er ikke antall treningsøkter eller antall ‘likes’ folk kommer til å huske om oss. Folk vil huske deg for ditt nærvær, hvordan du behandlet dem og fikk dem til å føle seg (oppløftet eller nedbrutt?). Hvis vi bare har fokus på våre egne individualistiske mål for å tilfredsstille egne behov lever vi til slutt i vår egen lille boble med null interesse for et fellesskap. Hva slags mennesker blir vi da?

Jeg tror vi trenger hverandre. Jeg tror vi må se forbi vår egen selvopptatthet og bli mer oppmerksom på å trene hjertemuskelen vår. Vi burde strebe etter å bli personer som tar seg tid til andre, er tålmodig, ydmyk, sterk, som elsker og som tilgir. Det er mye mer verdt enn det perfekte antrekket, den perfekte jobben og «the picture perfect life».

Det å være ekte er en av mine aller største verdier, og derfor tenker jeg mye over disse tingene. Det ironiske er at jeg lever jo i dette selv, men jeg vil likevel forsøke å jobbe imot alt fokuset på det ytre! Og den beste måten er å bli mer opptatt av hva som er på innsiden enn det som er på utsiden. Hvem du er, ikke bare dine prestasjoner.

Masterstudent

masterstudent1
God helg! For første gang på lenge har jeg fri fra jobb på en lørdag, og det er skikkelig deilig. Dagen blir brukt på studielesing, før kveldens sosiale sammenkomster. Jeg har lest Shakespeare høyt i et par timer nå (er alene hjemme), og det går overraskende bra! haha. Selv om jeg ikke er storfan av Shakespeare (det er så tungt å lese), og er litt småredd foreleseren vår, så har jeg mistanke om at jeg kommer til å synes godt om Shakespeare underveis i faget.. jeg kjenner meg selv såpass og vet at jeg blir interessert hvis jeg går i dybden og forstår mer – in this case Shakespeare-verden. For det er virkelig en helt egen verden! De to første ukene leste vi stykket The Merchant of Venice, og nå leser vi Othello. Det er jo en haug med artikler i tillegg også, da. Jeg må virkelig ta meg selv i nakken og sette meg ned og lese, for det er m-y-e. Og jeg må jo bare innse at studiet er min fulltidsjobb, og må være førsteprio i hverdagen.
masterstudent2
Noe som er litt inconvenient er at jeg har blitt superavhengig av serien Homeland. Sesong 1 var ok i begynnelsen, så ble det ganske spennende, men sesong 2 er jo UTROLIG spennende!!! Sist gang jeg syntes noe var like spennende var på ungdomsskolen, da jeg så sesong 1 av Prison Break og stod oppi sengen med hendene foran ansiktet og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ser en episode Homeland whenever I get the chance, spesielt når jeg skal lage mat eller kommer hjem om kvelden. Noen andre som følger med på det?

Ukens sang: Uke #35

Denne uken har jeg tatt fram igjen Karpe Diem sitt album Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden. Grunnen for at jeg plutselig begynte å høre på det nå var fordi de spilte noen av låtene i klesbutikken Weekday, da jeg gikk rundt for å se på nye høstklær (de har så mye stilig der!!), og fikk litt sånn «åååh den sangen er så fet!» opplevelse. Så derfor er ukens låt Karpe Diem – Sakte film . Den sangen har en litt sånn explosive power, og er råbra.

Dreaming of Paris

Hadde jeg våget skulle jeg sluppet alt jeg hadde i hendene og reist til Paris helt alene. Der skulle jeg bodd i en retro leilighet i en-to måneder. Sittet på kafeer dagen lang. Spist croissanter, drukket espresso og cortado, kjøpt ferske baguetter hver morgen. Sett på folkelivet. Jeg hadde vandret i gatene for å bli inspirert av den elegante arkitekturen, tatt spennende og fine bilder, gått på utesteder om kveldene for å bli kjent med interessante mennesker, og lært fransk. Jeg ville brukt timesvis på å skrive ærlige dumme fine dikt, hørt på gammel musikk, tatt livet med ro og vært litt «loner.» Eller kanskje møtt prince charming.

Det er fint å dagdrømme. Bildene er fra weheartit.

beauty

August

På fredag var jeg på en etterlengtet frisørtime. Både klipp og farging! Håret ser ti ganger bedre og sunnere ut nå.
newhair4newhair2
Denne helgen har jeg vært på to gøye fester! Og i dag får jeg middagsbesøk av noen venninner fra Substans-klassen, før vi drar til kirken sammen ikveld. Ellers hadde jeg oppstart studie denne uken! #masterstudent . Det ene litteratur-faget har vi intensivt i seks uker, og allerede har vi hatt uke 1. Det betyr at jeg ikke kan ligge på latsiden!! Master er ikke tull. Hjelp!

Ha en fin søndag♥

Himmelstøv til jord

Ingen tåre er så ekte som når
Jeg gråter med deg, Gud
Dine rop er mine rop
I mitt hjerte Du roper
på dine tapte sjeler
Og jeg gråter med deg, Gud

Ingen glede er så god som når
Jeg smiler med deg, Gud
Dine seire er mine
Alt makter jeg i Ham
som gjør meg sterk
Og du elsker mitt smil, Gud

Ingen hengivenhet stråler gjennom
Som Din kjærlighet, Gud
Du tar min mørkeste natt
og gir den lys
Til Dine armer løper jeg
Alltid tilbake, Gud

Intet håp er så sterkt som
Det håpet Du planter, Gud
Planter i dypet av mitt sinn
Ekte og uovervinnelig
Ingenting kan stjele det håp
Som Himmelen holder

- Himmelstøv til jord -
Som berører vårt indre kaos
av menneskelighet

Ukens sang: Uke #34

Spotify: Arctic Monkeys – Why’d You Only Call Me When You’re High? Denne er så kul.

Old photos

_MG_3640portrett2portrett4_MG_3703
Noen portrettbilder som ble tatt for hele tre år siden. Old photos. Jeg bladde rundt på min gamle blogg i går kveld for å finne noen gamle bilder, men ble selvfølgelig sittende en god stund og lese… Det er det gøyeste som finnes! Jeg var forresten mye flinkere til å blogge i år 2011. Her er bloggen for dem som vil bla litt i arkivet.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.